Tips til barne- og ungdomsøkonomien

Gode økonomiske holdninger skapes i tidlig alder. Det er derfor viktig å lære barna å ta gode beslutninger om sparing og forbruk, og ta hensyn til fremtidige konsekvenser av sine handlinger.

Hva bør barna lære Spar for å oppfylle drømmer Spar for barnet ditt Bankuttrykk Hva bør barna lære

Hva bør barna lære om penger?

Penger vokser ikke på trær

I dag ser barn sjelden penger, i stedet er det bankkortet som trekkes for den minste sum. Forklar gjerne barnet hvor pengene dine kommer fra (lønn), og hva du bruker penger på (hus, mat, klær etc.). Er det på tide å starte med ukepenger? Ofte kan det være lurt å gi noen faste oppgaver i hjemmet slik at ukepenger fortjenes og ikke bare kommer av seg selv.

Oppmuntre barnet til å spare

Engasjer barnet i sparingen. La det følge aktivt med, gjerne i nettbanken. Hvilke ønsker har barnet? Er det ting barnet vil trenge i fremtiden? Bryt ned store ønsker til måneds- og ukestall for lettere å se hva som skal til for å klare det. Ikke sett opp for store ønsker for det er viktig å kunne klare å spare fort og nok. Dernest kan det være lurt å sette av en fast del av ukepengene til mer langsiktige sparemål.

Lære barnet å bruke penger

Å betale med egne penger eller kort må også læres; hvilke konsekvenser det har for lommeboken eller kontoen. Lek gjerne butikk hjemme, kanskje med lørdagsgodterier for da vil de velge nøye. Leke pølsebod med lekepenger i bursdager er veldig populært.

Læring gjennom prøving og feiling

Å ha penger lett tilgjengelig kan by på "problemer" når barnet ønsker å kjøpe seg nye ting. Da kan det oppstå en diskusjon om hva som er fornuftig bruk. Dette kan du unngå ved å hjelpe til med å sette en grense for hva som skal gå til forbruk og hva som skal gå til mer fornuftige ting.

Holde oversikt over pengene

For å lære barnet hvordan man kan få mest mulig ut av sparepengene, er første bud å lære litt om "budsjettering/regnskap". Vi har en egen nettjeneste for barn, Basistjenesten, som viser status på konto og alle transaksjoner (hva som går ut og inn av konto). Følg med sammen og diskuter. Hva er neste måneds budsjett?

Eller så kan det være så enkelt som å ha en notatblokk, og skrive ned alle kjøpene hver måned.

Råd og forholdsregler:

Tips om kortbruk

Spar for å oppfylle drømmer

Først vil jeg ha...

Sett deg et mål for sparingen din. På den måten kan du oppfylle en drøm. Tenk på den gode følelsen du vil oppnå den dagen sparemålet ditt er oppfyllt!

Tenk gjennom følgende:

  • Må du bruke alle lommepengene dine med en gang du får dem?
  • Eller klarer du å spare noen av pengene til neste ”lønningsdag”?

Når du har penger er det naturlig å ønske å kunne bruke alt på en gang. Men gjør det til en god vane å sette av en del til sparing hver gang du får noe - eks. lommepenger, pengegaver eller deler av lønna fra din første sommerjobb.

Begynner du å spare nå, kan du fortelle dine nærmeste at du sparer til noe spesielt og invitere de til å sette inn noen kroner på sparekontoen din til fødselsdagen og jul.

Råd: Det er lurt å ha en sparekonto i tillegg til din brukskonto!

Spar for barnet ditt

Gi barnet en god start

Det er alltid mulig å gi barnet et økonomisk forsprang, for eksempel ved å åpne en sparekonto.

Har dere mulighet, hvorfor ikke øremerke en del av barnetrygden til langsiktig sparing? Dersom dere finner ut at pengene trengs til andre formål, er det bare å avbryte den automatiske månedlige sparingen.

Er du ute etter å spare til barna dine, finnes det mange alternativer:

Lær barnet å spare med Jalmar-klubben

Det er viktig å lære barn at de må spare før de kan få noe, og at de kanskje må vente litt fordi de må prioritere. Små barn kan ha stor glede av en sparebøsse, og det er gjerne lurt å ha en bøsse de kan åpne selv. Da kan de spare til noe de snart skal kjøpe.

Alle medlemmer i Jalmar-klubben får en Jalmar-sparebøsse som de kan spare penger på.

Spare i barnets navn

Fordeler:

  • Gaver gitt etter 1. januar 2014 utløser ingen arveavgift. Foreldre kan derfor gi det de ønsker så ofte de ønsker uten at det utløser arveavgift*.
  • Barnets midler vil etter fylte 17 år ikke inngå i foreldrenes skattepliktige inntekt og formue.
  • Barnets midler inngår ikke i boet ved foreldrenes skilsmisse eller død.
  • Barnet får et sterkere forhold til det å spare og ser formuen vokse

*) Nærmere informasjon om arv og gave finner du på skatteetaten.noÅpnes i nytt vindu.

Ulemper:

I foreldrenes navn

Fordeler:

  • Foreldre kan disponere midlene friere og uavhengig av Fylkesmannen.
  • Begrenser ikke muligheten for barnets rett til utdanningsstipend hos Statens Lånekasse.
  • Midlene kan overføres senere til barnet uten at det utløser arveavgift (forutsatt at endringen om fjerning av arveavgift fra 1. januar 2014 fortsatt gjelder).
     

Ulemper:

  • Kan medføre høyere formuesskatt for foreldrene enn om sparingen inngår i barnets formue.
  • Midlene kan inngå i boet ved foreldrenes skilsmisse eller død.

Spare i givers navn

Dersom giver er en annen enn foreldre, f.eks. besteforeldre, vil problemstillingen om å spare i eget kontra barnets navn stort sett ha de samme fordeler og ulemper som nevnt over. Sparer man i barnets navn mister normalt giveren råderetten etter at barnet har blitt myndig. 

Bankuttrykk

Banken 
Banken passer på pengene dine slik at ingen andre får tak i de. Dine penger har en egen "skuff", og den kalles konto. Når du betaler for noe, flyttes pengene fra din skuff til en annen. Banken passer på at flyttingen skjer riktig. I banken kan du ha flere kontoer - for eksempel en til bruk og en til sparing.

Bankkort 
Når du er i butikken drar du kortet gjennom en liten PC og taster inn koden din, banken får da melding om at dine penger blir flyttet over til butikken sin bank.  

Disponibel saldo 
Noen ganger går det litt tid i datasystemene til banken før banken klarer å se at du har brukt eller satt inn penger. Da bruker vi to forskjellige uttrykk: "Disponibel saldo" og "Bokført saldo".

Den viktigste saldoen for deg når du trenger å bruke bankkortet ditt eller ta ut penger, er den som heter «Disponibel saldo». 
Disponibel saldo er den faktiske summen av penger på din konto, penger du faktisk kan bruke. Mens bokført saldo er den summen du hadde rett før du gjør et uttak/innskudd eller kjøper noe.

Gebyr 
En kostnad/pris du betaler for en banktjeneste. Hvis vi krever gebyr for en tjeneste, forteller vi alltid hva kostnaden er.

Innskudd 
Penger som er satt inn på konto i en bank.

Lån 
Lån er penger som du har en stund, men som ikke er dine, og som du må gi tilbake senere. Voksne pleier å låne penger av banken for å få råd til å kjøpe et sted å bo. 

Minibank 
Dette er en PC som kan lese bankkortet ditt og se hvor mye penger du kan ta ut. PC'n sjekker hvor mye penger det er i "skuffen" din den dagen. Hvor mye penger du har kan du se på skjermen.  

Renter 
Banken gir deg en penge-premie for å sette penger i banken. Faktisk er det slik at når du setter pengene dine i banken, så låner egentlig banken pengene av deg. For at du er så grei, får du denne premien kalt renter. Hvis du har 100 kroner på kontoen din i ett helt år og banken gir deg eksempelvis 3% i rente, får du en premie på 3 kroner.

Saldo 
Viser hvor mye penger du har. For å finne ut det holder banken oversikt over hvor mye penger som har gått inn og ut av en kontoen din hele tiden. 

Sparekonto 
En konto hvor du får en bedre rente enn om du bare skulle satt pengene inn på en konto du bruker i det daglige. Det er smart å sette av litt penger på en sparekonto og ikke bruke opp alle pengene med en gang.  

Transaksjon 
Betyr flytting av penger. Det kan for eksempel være penger som flyttes fra din konto til en annen, eller når du betaler for noe du har kjøpt med kortet ditt.  

Valuta 
Når du skal reise til utlandet kan du ikke alltid bruke norske kroner, da er det kjekt å veksle til det nye landets penger. Det er ulike penger i forskjellige land.