Karbonfotavtrykk for Nordeas Aksjefond

Fra og med mars 2017 vil vi rapportere karbonfotavtrykk for de fleste av Nordeas aksjefond. Ved å rapportere karbonfotavtrykk tar vi ytterligere ett skritt i retning av større åpenhet i de fondene vi forvalter.

Karbonfotavtrykket vi rapporterer, er et mål på hvor mye karbondioksid, eller tilsvarende i andre drivhusgasser, de selskapene fondet har investert i, samlet har sluppet ut de siste tolv månedene. Målet er et effektivitetsmål som viser fondets andel av karbondioksidutslippene fra selskapene fondet investerer i, i forhold til fondets andel av selskapenes inntekter (årlige inntekter omregnet til millioner norske kroner). Målet rapporteres som tonn karbondioksid per million norske kroner.

Utregningen baseres på opplysninger fra selskapene vi har investert i, som normalt fremkommer i årsrapporten, og på estimater av selskapenes utslipp. Opplysningene sammenstilles og leveres av MSCI Inc. Målet for karbonfotavtrykk oppdateres hver måned på Nordeas fondsinformasjonsside.

Omfatter også andre drivhusgasser

Det målte karbonfotavtrykket omfatter også andre drivhusgasser. Ettersom ulike gasser påvirker klimaet i forskjellig grad, omregnes andre gassers mål slik at de tilsvarer karbondioksidets påvirkningsgrad; vi kaller det karbondioksidekvivalent. Metan bidrar for eksempel til den globale oppvarmingen med en faktor på 21 mer enn karbondioksid, og ett tonn av metanutslipp utgjør dermed rundt 22 tonn karbondioksidekvivalenter.

Slik beregnes karbonfotavtrykket

Nordea kommer til å bruke beregningsmodellen Carbon Intensity. Denne modellen anbefales av svenske Fondbolagens Förening og viser hvor mye karbondioksid, eller tilsvarende i andre drivhusgasser (karbonekvivalenter, CO2e), et fond har ansvar for gjennom sine investeringer.
For å gjøre det lettere å sammenlikne karbondioksidutslippene i forskjellige fond, uttrykkes det i tonn CO2e per million norske kroner av selskapets inntekter.  
Siden karbondioksidutslippet veies mot selskapets inntekter, viser modellen hvor karbondioksidintensiv selskapets virksomhet er, og dermed også karbondioksidintensiteten i fondets investeringer. Dette gjør det mulig å sammenlikne resultatene i de forskjellige fondene.

Hvilke fond kan sammenliknes

Når man sammenlikner karbonfotavtrykk, er det viktig at man bare sammenlikner fond som har investert i tilsvarende selskaper og marked (for eksempel vekstmarkeder) og som benytter samme beregningsmetode i samme valuta.

Oppdateringer, kriterier og data

Nordea Asset Management har valgt MSCI Inc.som leverandør av de dataene beregningene av fondenes karbonfotavtrykk bygger på.

Fordi fondenes investeringer endres over tid, kommer vi til å oppdatere beregningene hver måned. Det innebærer at fond med lav omsetningshastighet i porteføljen vil ha en tendens til å redusere/øke sitt karbondioksidavtrykk i takt med at selskapene reduserer/øker sine utslipp. For fond med høy omsetningshastighet i porteføljen kan man oppleve betydelige reduksjoner/økninger i karbonfotavtrykket som en følge av kjøp eller salg i porteføljen.

Kriteriet for at vi skal beregne karbonfotavtrykk for fondene våre, er at opplysninger om karbondioksidutslipp (eller tilsvarende) er tilgjengelig for minst 70 prosent av fondets markedsverdi. Dette er noe lavere enn anbefalingen fra svenske Fondbolagens Förening som mener at terskelen bør settes til 75 prosent. Vår vurdering er at den nøyaktigheten vi mister på å senke terskelen til 70 prosent, oppveies av at vi da kan vi vise karbondioksidavtrykket for flere av fondene våre.

I første omgang kommer vi bare til å offentliggjøre målinger for Nordeas aksjefond. Men vi følger nøye med på utviklingen når det gjelder beregning av karbonfotavtrykk for andre aktivaklasser, slik at vi så snart det er mulig, kan beregne og rapportere karbonfotavtrykk også for disse.

Dette måles ikke

Karbondioksid er et omtrentlig mål på hvor stor andel av selskapenes karbondioksidutslipp fondet eier. Beregningene er ikke fullstendige og omfatter for eksempel ikke indirekte utslipp. Derfor er det viktig at du som kunde ser på dette som en veiledning og ikke som absolutte fakta. Likevel er vi av den oppfatning at målet fyller en viktig funksjon som gjør det mulig for deg som kunde å vurdere fondets klimapåvirkning sammen med mer tradisjonelle faktorer som avkastning og risiko når du velger fond.
Det er også viktig å huske på at karbonfotavtrykket ikke viser investeringenes samlede klimapåvirkning, blant annet fordi:

  • det bare er noen utslipp som inkluderes
  • indirekte utslipp fra leverandører inkluderes ikke alltid i beregningene, og heller ikke utslippene som kan følge av bruken av ett foretaks produkter
  • utslippsdataene fra selskapene ikke er fullstendige
  • det bare er noen aktivaklasser som måles
  • informasjon om fossile reserver ikke inngår
  • målet ikke sier noe om hvor godt en portefølje er posisjonert mot, eller dets bidrag til, en overgang til et karbondioksidfritt samfunn.