Visning, bud og bekreftelse på finansiering
Du må kanskje gjennom utallige visninger før du finner den rette boligen. Ta deg god tid og sørg for at de fleste kravene og ønskene dine er oppfylt før du kaster deg inn i budrunden. Det kan være lurt å kjenne litt på magefølelsen - føles dette riktig for deg? Er dette et sted du kunne tenke deg å bo?
Se deg nøye rundt og sjekke spesielt ut alder og tilstand på de tingene som er dyrest å utbedre, som for eksempel røropplegg, elektrisk anlegg, bad, kjøkken, utvendig tak og vedlikehold.
Det kan være smart å ta med deg en fagperson eller noen med erfaring rundt boligkjøp på visning. Og det er bedre å spørre megleren to spørsmål for mye enn ett for lite. Husk at du også kan ringe megleren etter visningen.
De fleste boliger blir stylet før visning for å se mer attraktive ut. Dette får små boliger til å se større ut og deg til å betale mer. Prøv å overse stylingen og tenk heller gjennom dine egne behov og ønsker.
De vanligste eieformene – hvilken passer for deg?
Er du i ferd med å kjøpe, bør du vite forskjellen på de ulike eieformene. Selveier-, andel- og aksjeleilighet er i hovedsak de eieformene du vil kunne støte på i din boligjakt.
Selveier
Et hus eller en leilighet/seksjon i et boligsameie som er selveier, betyr at du eier boligen. Boligen kan kjøpes og selges fritt. Den kan også leies ut eller belånes.
Kostnader når du er selveier
Kjøper du selveierbolig, må du betale dokumentavgift til staten på 2,5 % av kjøpesummen. Betaler du for eksempel 2 000 000 kroner for boligen, må du betale 50 000 kroner i dokumentavgift. For å unngå en dyr overraskelse, bør du ta høyde for kostnadene i forbindelse med dokumentavgift og tinglysningsgebyr i regnestykket ditt.
Kostnader ved selveierleilighet/sameie:
- Felleskostnader som vaktmester, brøyting, kommunale avgifter og TV/nett-løsning
- Vedlikehold som for eksempel maling, nytt tak og så videre. Disse kostnadene deles mellom alle i sameiet
Kostnader ved selveier enebolig:
- Kommunale avgifter
- Eget vedlikehold
Borettslag/andelsleilighet
Andelsleilighet er en leilighet som er en del av et borettslag eller andelslag. Du kjøper borett til leiligheten og betaler innskudd og husleie. Andelen av fellesgjelden i borettslaget pluss kjøpesummen du betaler utgjør leilighetens verdi. Borettslaget tar et gebyr for arbeidet rundt eierskiftet.
Vær også oppmerksom på at andelsleiligheter kan ha en del særregler - f.eks. at styret må godkjenne utleie eller kjæledyr. I tillegg har medlemmene av boligbyggerlaget (for eksempel OBOS, TOBB o.l.) forkjøpsrett på boliger som blir solgt i borettslaget.
Kostnader ved borettslag/andelsleilighet
Her er det ingen dokumentavgift. Det er viktig å sjekke økonomien i borettslaget på forhånd, da din andel av felleskostnadene kan øke i forbindelse med borettslagets opptak av lån til vedlikehold/oppussing. Din andel av fellesgjelden betjenes gjennom den månedlige husleien du betaler. Husleien dekker også din andel av kostnader til vaktmester, offentlige avgifter, strøm i fellesrom og lignende.
Aksjeleilighet
Denne eierformen likner borettslag/andelsleilighet. Du kjøper en aksje i et boligaksjeselskap som gir deg rett til å leie en bestemt leilighet. Normalt vil du fritt kunne selge aksjen, det vil si leiligheten, med leieretten til boligen for markedspris, men det kan være avtalte former for forkjøpsrett. Derfor bør du sjekke dette i forkant for å vite nøyaktig hvordan eier- og leieforhold er regulert.
Kostnader ved aksjeleilighet
Kostnadene ved overdragelse av en aksjeleilighet er som oftest de samme som kostnadene ved overdragelse av en borettslagsleilighet.
Uavhengig av hva slags bolig du kjøper - husk å sjekke hvor høy husleien og fellesgjelden er.
Ved valg av eieform er det lurt å:
- Sette seg inn i boligmarkedet i det området du ønsker å bo
- Vurdere behovene dine og velge den eieformen som passer deg
- Ta hensyn til fellesgjelden hvis du ikke velger selveierbolig
- Sette seg inn i særreglene for kjøp og salg av borettslag/andelsleilighet slik at du er forberedt på hva forkjøpsrett innebærer og hvordan det fungerer
- Vurdere om boligen trenger oppussing eller vedlikehold
Budgivning
Gå grundig gjennom reglene for budgivning før du gir bud på en bolig. Det er ingen angrefrist ved kjøp av fast eiendom, legg derfor ikke inn bud på flere boliger samtidig. Sett alltid en tidsfrist på budet og vær tilgjengelig slik at megleren får tak i deg.
Sett et tak for hvor høyt du kan gå og hold deg til dette. Husk at gebyrer og omkostninger kommer i tillegg til kjøpesummen. Har du allerede vært i kontakt med banken og fått et Finansieringsbevis, vet du hvor langt du kan strekke deg, men ikke vis finansieringsbeviset til megleren, han er på selgers side og kan bruke dette til å presse opp prisen hvis han vet hvor mye du kan betale.
Du finner regler for budgivningÅpnes i nytt vindu på Norges Eiendomsmeglerforbund sine nettsider.
Hvis du vinner budrunden, vil megler kontakte banken for å få bekreftet at finansieringen er i orden, og du kan signere kjøpekontrakten. Megler vil også informere banken om kjøpesummen og omkostninger.
For din og vår sikkerhet, vil vi foreta en sjekk av megleren for å sikre at vedkommende er autorisert for å kjøpe og selge boliger.
Både megler og vi vil sjekke at eiendommen du kjøper er uten heftelser. En heftelse kan for eksempel være at selger allerede har et lån med sikkerhet i boligen, men slike heftelser blir gjort opp i kjøps- og salgsprosessen. Vi påser at all sikkerhet og nødvendige formaliteter innhentes.
Når du vet akkurat hvor mye du trenger å låne, vil lånesøknaden din bli endret til dette beløpet.
Signering av lånedokumenter
Lånedokumentene sendes til deg/dere for signering med BankID. Du finner dokumentene i din digitale postkasse i Nettbanken. Og når alt er klart, overfører vi kjøpesummen fra din konto til megler.
| Lånesum
| Nedbetalingstid
| Månedlig kostnad
|
| kr 2 000 000
| 25 år
| kr 8 630,00 |
