- Hva er CRS?
- Svar:
CRS (Common Reporting Standard) er en global standard for automatisk utveksling av kontoopplysninger. Standarden pålegger finansinstitusjoner å identifisere kunder som er skattemessig bosatt i andre land eller jurisdiksjoner. Hensikten med CRS er å hindre internasjonal skatteunndragelse.
CRS trådte i kraft 1. januar 2016. Alle finansinstitusjoner må nå:
- identifisere hvor nye personkunder og bedriftskunder er skattemessig hjemmehørende (også kunder som er skattemessig hjemmehørende lokalt)
- gjennomgå eksisterende personkunder og bedriftskunder for å identifisere kunder som er skattemessig hjemmehørende i utlandet (frem til 31. desember 2017),
- identifisere bedriftskunder og reelle rettighetshavere/personer med bestemmende innflytelse som er skattemessig hjemmehørende i utlandet, og
- rapportere disse kundene til de lokale skattemyndighetene.
CRS er basert på FATCA, men CRS er forskjellig fra FATCA på noen viktige punkter. Den viktigste forskjellen er at CRS omfatter flere land og kunder enn FATCA som bare omfatter USA og kunder som er skattemessig bosatt i USA.
Alle medlemslandene i EU deltar i CRS og har signert en avtale om automatisk utveksling av økonomisk informasjon (DAC II-direktivet).
- Hvem blir berørt av den nasjonale CRS-lovgivningen?
- Svar:
CRS berører alle personer og foretak som er skattemessig hjemmehørende i utlandet, og som har produkter som omfattes av CRS.
- Hva betyr uttrykket "skattemessig hjemmehørende" og "skattemessig bosted/bosatt"?
- Svar:
"Skattemessig bosted/skattemessig bosatt" brukes om personkunder og betyr at en person i henhold til lokal lovgivning regnes for å være bosatt i et land og dermed plikter å betale skatt til det landet. For bedrifter brukes uttrykket "skattemessig hjemmehørende".
Foretak/Juridisk enhet
Generelt vil en enhet være skattemessig hjemmehørende i et land dersom enheten i henhold til landets lovgivning betaler skatt til, eller burde betale skatt til, landet fordi enheten er registrert, hjemmehørende eller stiftet i landet eller ledes derfra, eller den oppfyller andre tilsvarende kriterier.
- Datterselskaper/filialer av enheter:
En filial av en enhet er vanligvis kun skattemessig hjemmehørende i det landet der enheten er skattemessig hjemmehørende. Eksempel: et svensk datterselskap/en filial av et dansk foretak er vanligvis kun skattemessig hjemmehørende i Danmark.
Når er en enhet skattemessig hjemmehørende i et annet land?
Lovene i de andre landene fastsetter vilkårene for når en enhet skal behandles som skattemessig hjemmehørende der. De omhandler de forskjellige formene for tilhørighet til et land som, i lokal skattelovgivning, danner utgangspunktet for full beskatning.
Enkeltpersoner
Vanligvis er du skattemessig bosatt i det landet du bor i. Spesielle forhold (som studier i utlandet, jobb i utlandet eller lange reiser) kan føre til at du vil være skattemessig bosatt et annet sted eller i mer enn ett land samtidig.
Når er en person skattemessig bosatt i et annet land?
Vanligvis er ditt skattemessige bosted det samme som ditt faste bosted. Men alle land har sine egne måter å definere skattemessig bosted på.
For mer informasjon om regler for skattemessig bosted i et bestemt land, går du til OECDs Automatic Exchange PortalÅpnes i nytt vindu.
Hvis kundene har spørsmål om hvordan de skal finne ut hvor de er skattemessig bosatt, bør de ta kontakt med en skatterådgiver eller de lokale skattemyndighetene.
- Hvordan påvirker CRS finansnæringen?
- Svar:
Banker og andre finansinstitusjoner som verdipapirforetak, fondsforvaltningsselskaper, investeringsselskaper og livsforsikringsselskaper har plikt til å identifisere alle kundene sine i henhold til CRS-reglene. Videre må disse institusjonene rapportere kundene og kundenes finansielle eiendeler til skattemyndighetene.
Skattemyndighetene sender opplysningene videre til skattemyndighetene i andre CRS-land.
- Hvordan jobber Nordea med CRS?
- Svar:
CRS og FATCA inngår i konsernets felles rutiner for kundekontroll (customer due diligence). Nordea vil stille kundene nye spørsmål når de for eksempel oppretter en ny konto, investerer i finansielle eiendeler, eller når de betaler inn på eller tar ut beløp av livsforsikringer.
Ved hjelp av svarene kan Nordea identifisere hvilke kunder Nordea skal rapportere til skattemyndighetene.
- Hva må en kunde som er skattemessig bosatt i utlandet gjøre?
- Svar:
Kunden må svare på de spørsmålene banken eller andre finansinstitusjoner stiller. Hvis kunden har plikt til å betale skatt i ett eller flere andre land, vil vi kanskje be kunden om å fylle ut en egenerklæring. I egenerklæringen må kunden oppgi skattemessig bosted og registreringsnummer for skatt (Taxpayer Identification Number, TIN).
- Hva er TIN?
- Svar:
TIN står for "Taxpayer Identification Number", eller registreringsnummer for skatt. Det er en unik kombinasjon av bokstaver eller tall som et land gir en person eller en enhet til bruk i forbindelse med skatt.
- Hva hvis en kunde oppgir at han/hun ikke har et registreringsnummer for skatt. Hva skal kunden gjøre da?
- Svar:
Noen land har ikke egne registreringsnumre for skatt. Da må kunden gi beskjed om det. Men de fleste land bruker registreringsnumre for skatt, og hvis det er tilfelle, må kunden oppgi det.
Merk at kunden i enkelte situasjoner kanskje ikke har noe registreringsnummer for skatt. I slike tilfelle må kunden søke om å få et registreringsnummer for skatt i henhold til lokale regler.
Her finner du mer informasjon om forskjellige lands registreringsnumre for skattÅpnes i nytt vindu.
- Når vil Nordea begynne å innhente disse opplysningene?
- Svar:
Nordea begynner å innhente opplysninger knyttet til CRS i begynnelsen av 2016. Første gang Nordea skal rapportere i henhold til CRS er i 2017.
- Hva er forskjellen på Dodd-Frank, FATCA og CRS?
- Svar:
- Dodd-Frank (“U.S. restrictions”)
I henhold til Dodd-Frank er det bosted i USA som avgjør. Kravene er forskjellige fra FATCA (der også amerikansk statsborgerskap er viktig). - FATCA (skatterapportering til USA)
Hvis kunden er skattemessig bosatt i USA, dvs. er amerikansk statsborger eller har "grønt kort", gjelder FATCA (de nasjonale lovene som har implementert FATCA). I henhold til disse lovene må kunden levere en egenerklæring og registreringsnummer for skatt (TIN), osv. Du finner mer informasjon om FATCA på nordea.com. FATCA gjelder både fysiske personer og juridiske enheter. - CRS (skatterapportering "andre land")
CRS-reglene berører kunder med skattemessig bosted i utlandet. CRS gjelder både fysiske personer og juridiske enheter.
- Hvilke kundeopplysninger er Nordea pålagt å rapportere i henhold til CRS?
- Svar:
For året 2016 og videre vil Nordea fra og med 2017 årlig rapportere følgende informasjon:
- saldo/verdi på innskuddskontoer, forvaringskontoer, forsikrings- og fondskontoer
- informasjon om renter, utbytter og annen avkastning
- brutto gevinst og bruttobeløp (for eksempel fra salg av verdipapirer og aksjer og/eller fond), og betalinger fra innløsninger.
For "passive, ikke-finansielle enheter" vil vi også rapportere reelle rettighetshavere/personer med bestemmende innflytelse som er skattemessig bosatt i utlandet.
- Er det kontoer/produkter som ikke skal rapporteres i henhold til CRS?
- Svar:
Følgende kontoer er ikke underlagt rapporteringsplikten:
- pensjonsrelaterte forsikringer og pensjonssparing som oppfyller visse kriterier
- kontoer eid av dødsbo,
- depositumskontoer, og
- kontoer eid av børsnoterte selskaper eller en enhet tilknyttet slikt børsnotert selskap.
- Hva kan kundene gjøre hvis de ikke har betalt skatt der de er skattemessig bosatt?
- Svar:
Kunder som har plikt til å levere selvangivelse der de er skattemessig bosatt, men som ikke har gjort det, må gjøre det i ettertid.
Hvis en person på eget initiativ leverer selvangivelse i ettertid, vil bøtene normalt bli lavere enn om skattemyndighetene oppdager at selvangivelsen ikke er levert og skatt ikke er betalt.
For å unngå dobbeltbeskatning kan skattekreditt i noen tilfelle tillates for inntekter som beskattes i et annet land. Dette avhenger av om det foreligger en dobbeltbeskatningsavtale mellom de aktuelle landene.
Vi vil anbefale kunden å kontakte en skatterådgiver hvis kunden trenger hjelp med å endre en selvangivelse eller har spørsmål om hvordan rutinen for dette er. Generelt anbefaler vi et av de store revisjonsselskapene (PwC, EY, Deloitte, KPMG), fordi de vanligvis har lokale kontaktpersoner i alle land og kan håndtere spørsmål som måtte oppstå i forbindelse med skatteplikt i et annet land.
- Hva er en "aktiv ikke-finansiell enhet"?
- Svar:
Et selskap (som ikke er en finansinstitusjon) regnes som aktivt hvis:
- mer enn 50 % av inntektene kommer fra salg av varer og tjenester og
- mer enn 50 % av eiendelene kan tilskrives forretningsvirksomhet knyttet til salg av varer og tjenester
Aktive selskaper omfatter blant annet:
- Et selskap der mer enn 50 % av inntektene kommer fra produksjon og/eller salg av varer og/eller tjenester.
- Et børsnotert selskap eller et tilknyttet selskap (datterselskap/tilknyttet selskap).
- Statlige enheter og internasjonale organisasjoner og selskaper som er 100 % eid av slike enheter.
- Stiftelser, ideelle organisasjoner, registrerte trossamfunn og andre juridiske enheter som er unntatt skatt, i kapittel 7, paragraf 3-17 i den svenske loven om inntektsskatt.
- Hva er en "passiv ikke-finansiell enhet"?
- Svar:
Et selskap (som ikke er en finansinstitusjon) regnes som passivt hvis:
- mer enn 50 % av inntektene er passive eller
- mer enn 50 % av eiendelene genererer passive inntekter.
Passive inntekter kan for eksempel være utbytter og renter. Det kan også være leie og royalty hvis selskapet ikke har medarbeidere. Det kan videre være livrente (ofte knyttet til livsforsikringer), kapitalgevinst fra salg av eiendeler/eiendom som gir passive inntekter, avkastning på forsikring eller utbetalinger/innløsninger.
- Hva er en finansinstitusjon?
- Svar:
En finansinstitusjon er en forvaltningsinstitusjon (typisk selskaper som forvalter innskuddskontoer), depotinstitusjon (selskaper som tilbyr depotkontoer) eller liknende til kunder, investeringsenheter (investeringsfond) eller forsikringsselskaper som tilbyr spareprodukter som for eksempel en kapitalforsikring.
- Hva er en en reell rettighetshaver/person med bestemmende innflytelse?
- Svar:
En reell rettighetshaver/person med bestemmende innflytelse er den fysiske personen som kontrollerer en enhet. I denne sammenheng betyr kontroll direkte eller indirekte eierskap til mer enn 25 prosent av enhetens finansielle eiendeler.
- Hvilke tiltak kreves av en passiv ikke-finansiell enhet (NFE)?
- Svar:
En passiv ikke-finansiell enhet (NFE) må oppgi om den har reell(e) rettighetshaver(e) som er bosatt i utlandet.
Hvis den reelle rettighetshaveren har skattemessig bosted i utlandet, har Nordea plikt til å rapportere den juridiske enheten og den reelle rettighetshaveren til skattemyndighetene.
