Spørsmål og svar om FATCA og CRS
Nordea kan dessverre ikke tilby skatterådgivning i forhold til den amerikanske skatteloven FATCA (Foreign Account Tax Compliance Act). For spørsmål om skatt ber vi deg kontakte din profesjonelle skatterådgiver eller lese IRS websiteÅpnes i nytt vindu.
Spørsmål og svar om FATCA og CRS
- Hva er FATCA?
- Svar:
Foreign Account Tax Compliance Act (FATCA) er en amerikansk lov som skal hindre skatteunndragelse i USA. Alle de nordiske landene har blitt enige om å implementere FATCA-kravene i lokal lovgivning, inklusive bestemmelsene som pålegger finansinstitusjoner å identifisere kunder som er skattepliktige i USA. Liknende avtaler er inngått med et stort antall land verden over.
FATCA har, eller vil bli, implementert i lokal lovgivning i alle de nordiske og baltiske landene.
- Hvordan påvirker FATCA?
- Svar:
Som følge av FATCA er finansinstitusjoner pålagt å identifisere kunder som er "amerikanske personer", og årlig rapportere informasjon om kontoene til slike personer, direkte eller indirekte. Finansinstitusjonene rapporterer til skattemyndighetene i sine respektive land (unntatt i noen land hvor de rapporterer direkte til amerikanske skattemyndigheter, IRS).
Siden FATCA har eller vil bli implementert i lokal lovgivning i alle Nordeas hjemmemarkeder med unntak av Russland (hvor Nordea har inngått en avtale om direkte rapportering til IRS), må Nordea oppfylle alle reglene i de respektive landene og foreta en gjennomgang av alle nåværende og nye kunder for å bekrefte FATCA-statusen deres. Om nødvendig vil Nordea kontakte kundene for å få mer informasjon.
Nordea må også trekke skatt på FDAP-betalinger fra USA til enkelte finansinstitusjoner som ikke er underlagt FATCA-bestemmelsene.
- Er Nordea den eneste banken som gjør dette?
- Svar:
Nei, alle finansinstitusjoner er pålagt å følge kravene i FATCA, men det kan hende de har en annen tilnærming enn Nordea.
- Jeg ble kontaktet av en annen bank. Hvorfor ba de om annen dokumentasjon enn Nordea?
- Svar:
Finansinstitusjoner kan ha forskjellige måter å innhente informasjon fra kundene på for å bekrefte FATCA-statusen deres, og derfor kan formen være forskjellig i de forskjellige bankene. Nordea kan ikke rådgi deg om FATCA-klassifisering eller skattestatus i USA. Hvis du trenger hjelp, må du kontakte en profesjonell skatterådgiver.
- Hva må Nordea gjøre for å overholde kravene?
- Svar:
Nordea må:
- Foreta en gjennomgang av nåværende og nye kunder for å finne ut hvilke kunder som skal rapporteres til USA i henhold til FATCA.
- Rapportere opplysninger til lokale skattemyndigheter (unntatt i Russland og Sveits hvor Nordea rapporterer direkte til skattemyndighetene i USA (IRS) om alle kontoer som direkte eller indirekte eies av "amerikanske personer". Nordea må også rapportere informasjon om kontoer eid av kunder som ikke svarer på spørsmål om sin status i forhold til skatteplikt i USA.
- Nordea er også pålagt å trekke skatt på FDAP-betalinger fra USA til enkelte finansinstitusjoner som ikke er underlagt FATCA-bestemmelsene.
- Erstatter FATCA-reglene andre skatteregler i USA?
- Svar:
Nei, FATCA (de lovene som implementeres lokalt) dekker kun due diligence og den rapporteringen finansinstitusjonene er pålagt. FATCA påvirker ikke de skattereglene du som person må forholde deg til.
Nordea anbefaler deg å ta kontakt med en profesjonell skatterådgiver hvis du har spørsmål om skattereglene.
- Hvilke opplysninger er Nordea pålagt å rapportere til de lokale skattemyndighetene?
- Svar:
Opplysningene omfatter navn, adresse og amerikansk identifikasjonsnummer, samt kontonummer og saldo.
- Hvordan påvirkes enkeltpersoner?
- Svar:
Gjelder dette bare hvis jeg er amerikansk statsborger?
Nei, loven spesifiserer flere kriterier finansinstitusjonene er pålagt å se etter på alle kundenes kontoer for å kunne fastslå om noen kan være en "amerikansk person". Kunder med kontoer som oppfyller noen av disse kriteriene, vil kunne bli kontaktet for mer informasjon:
- Amerikansk statsborger eller bosatt i USA
- Født i USA
- Arbeidstillatelse ("grønt kort")
- Personer som tilbringer mange dager i USA hvert år
- Amerikansk adresse i arkivet
- Amerikansk telefonnummer i arkivet
- Gjentatte betalinger til konto i USA
- Fullmakt eller signaturrett gitt til person med adresse i USA
- Tilfelle hvor "c/o" er eneste adresse som står oppført
Merk at finansinstitusjonene er pålagt å søke i sine kundebaser etter indikasjoner på "amerikanske personer", og at de derfor kan komme til å kontakte kunder som ikke er "amerikanske personer."
Jeg er en "amerikansk person". På hvilken måte påvirkes jeg?
Hvis du er en "amerikansk person", kan Nordea komme til å kontakte deg for å innhente ytterligere dokumentasjon. Du bør også finne ut om du har plikt til å oppgi mer informasjon til amerikanske myndigheter.
Merk at Nordea ikke kan gi deg råd om dette. Du bør ta kontakt med en profesjonell skatterådgiver.
Nordea er pålagt å rapportere opplysninger om deg og dine kontoer til lokale skattemyndigheter hvert år, med unntak av i Russland og Sveits hvor Nordea årlig rapporterer direkte til skattemyndighetene i USA (IRS).
Jeg er ikke en "amerikansk person". På hvilken måte påvirkes jeg?
De fleste kunder som ikke er en "amerikansk person", påvirkes i svært liten grad og behøver ikke foreta seg noe. Men, det kan hende Nordea kontakter deg for å få bekreftet at du ikke er en "amerikansk person", hvis det er grunn til å tro at du kan være en "amerikansk person" i henhold til FATCA.
Merk at hvis du har en felles konto med en "amerikansk person", regnes denne kontoen for å være underlagt FATCA-reglene.
- Hvordan påvirkes selskaper og andre enheter?
- Svar:
Er det bare amerikanske selskaper som påvirkes?
Nei, FATCA påvirker mer enn bare amerikanske selskaper. Nordea kommer til å ta kontakt med kunder over hele verden for å fastsette FATCA-statusen deres og kunne klassifisere hver enkelt kunde. Dette kan skje via Nordeas skjemaer eller amerikanske skatteskjemaer, avhengig av hva slags informasjon det er behov for.
Jeg er en "amerikansk person" og eier en stor del av aksjene i et selskap - hvordan berøres jeg?
Ettersom du eier en stor del av aksjene i et selskap, er du sannsynligvis den egentlige eieren/den som kontrollerer selskapet. Nordea kan være pålagt å rapportere informasjon om deg, men det avhenger av hva slags virksomhet selskapet driver. Hvis selskapet er "passivt", må Nordea rapportere informasjon om deg dersom du er den egentlige eieren/den som kontrollerer selskapet. Et selskap kan regnes som passivt hvis for eksempel mer enn 50 prosent av inntektene til selskapet er renter eller utbytte.
- Hva slags dokumentasjon må vi fremskaffe?
- Svar:
Nordea kommer til å kontakte berørte kunder og gi fullstendige opplysninger om hva slags informasjon det er behov for og hvilke skjema som må fylles ut i FATCA-sammenheng. Dette kan omfatte egenerklæringer eller amerikanske skatteskjemaer, avhengig av hva slags informasjon det er behov for.
- Får jeg alle nødvendige skjema fra Nordea?
- Svar:
Ja, når Nordea kontakter en kunde, inkluderer vi enten alle relevante skjema eller lenker til en nettside hvor du kan laste dem ned.
- Hva gjør Nordea hvis jeg ikke gir den informasjonen FATCA pålegger meg å gi?
- Svar:
I henhold til FATCA-reglene har finansinstitusjonene plikt til å behandle kunder som ikke gir den informasjonen man ber om, som skattepliktige i USA. Det betyr at Nordea rapporterer samme informasjon om slike kunder til de lokale skattemyndighetene som banken rapporterer for kunder som har bekreftet at de er "amerikanske personer".
I enkelte unntakstilfeller kan finansinstitusjoner bli pålagt å trekke skatt på visse betalinger fra USA til kontoer som innehas av kunder som ikke har gitt den informasjonen de har blitt bedt om å gi.
- Hva er CRS?
- Svar:
CRS (Common Reporting Standard) er en global standard for automatisk utveksling av kontoopplysninger. Standarden pålegger finansinstitusjoner å identifisere kunder som er skattemessig bosatt i andre land eller jurisdiksjoner. Hensikten med CRS er å hindre internasjonal skatteunndragelse.
CRS trådte i kraft 1. januar 2016. Alle finansinstitusjoner må nå:
- identifisere hvor nye personkunder og bedriftskunder er skattemessig hjemmehørende (også kunder som er skattemessig hjemmehørende lokalt)
- gjennomgå eksisterende personkunder og bedriftskunder for å identifisere kunder som er skattemessig hjemmehørende i utlandet (frem til 31. desember 2017),
- identifisere bedriftskunder og reelle rettighetshavere/personer med bestemmende innflytelse som er skattemessig hjemmehørende i utlandet, og
- rapportere disse kundene til de lokale skattemyndighetene.
CRS er basert på FATCA, men CRS er forskjellig fra FATCA på noen viktige punkter. Den viktigste forskjellen er at CRS omfatter flere land og kunder enn FATCA som bare omfatter USA og kunder som er skattemessig bosatt i USA.
Alle medlemslandene i EU deltar i CRS og har signert en avtale om automatisk utveksling av økonomisk informasjon (DAC II-direktivet).
- Hvem blir berørt av den nasjonale CRS-lovgivningen?
- Svar:
CRS berører alle personer og foretak som er skattemessig hjemmehørende i utlandet, og som har produkter som omfattes av CRS.
- Hva betyr uttrykket "skattemessig hjemmehørende" og "skattemessig bosted/bosatt"?
- Svar:
"Skattemessig bosted/skattemessig bosatt" brukes om personkunder og betyr at en person i henhold til lokal lovgivning regnes for å være bosatt i et land og dermed plikter å betale skatt til det landet. For bedrifter brukes uttrykket "skattemessig hjemmehørende".
Foretak/Juridisk enhet
Generelt vil en enhet være skattemessig hjemmehørende i et land dersom enheten i henhold til landets lovgivning betaler skatt til, eller burde betale skatt til, landet fordi enheten er registrert, hjemmehørende eller stiftet i landet eller ledes derfra, eller den oppfyller andre tilsvarende kriterier.
- Datterselskaper/filialer av enheter:
En filial av en enhet er vanligvis kun skattemessig hjemmehørende i det landet der enheten er skattemessig hjemmehørende. Eksempel: et svensk datterselskap/en filial av et dansk foretak er vanligvis kun skattemessig hjemmehørende i Danmark.
Når er en enhet skattemessig hjemmehørende i et annet land?
Lovene i de andre landene fastsetter vilkårene for når en enhet skal behandles som skattemessig hjemmehørende der. De omhandler de forskjellige formene for tilhørighet til et land som, i lokal skattelovgivning, danner utgangspunktet for full beskatning.
Enkeltpersoner
Vanligvis er du skattemessig bosatt i det landet du bor i. Spesielle forhold (som studier i utlandet, jobb i utlandet eller lange reiser) kan føre til at du vil være skattemessig bosatt et annet sted eller i mer enn ett land samtidig.
Når er en person skattemessig bosatt i et annet land?
Vanligvis er ditt skattemessige bosted det samme som ditt faste bosted. Men alle land har sine egne måter å definere skattemessig bosted på.
For mer informasjon om regler for skattemessig bosted i et bestemt land, går du til OECDs Automatic Exchange PortalÅpnes i nytt vindu.
Hvis kundene har spørsmål om hvordan de skal finne ut hvor de er skattemessig bosatt, bør de ta kontakt med en skatterådgiver eller de lokale skattemyndighetene.
- Datterselskaper/filialer av enheter:
- Hvordan påvirker CRS finansnæringen?
- Svar:
Banker og andre finansinstitusjoner som verdipapirforetak, fondsforvaltningsselskaper, investeringsselskaper og livsforsikringsselskaper har plikt til å identifisere alle kundene sine i henhold til CRS-reglene. Videre må disse institusjonene rapportere kundene og kundenes finansielle eiendeler til skattemyndighetene.
Skattemyndighetene sender opplysningene videre til skattemyndighetene i andre CRS-land.
- Hvordan jobber Nordea med CRS?
- Svar:
CRS og FATCA inngår i konsernets felles rutiner for kundekontroll (customer due diligence). Nordea vil stille kundene nye spørsmål når de for eksempel oppretter en ny konto, investerer i finansielle eiendeler, eller når de betaler inn på eller tar ut beløp av livsforsikringer.
Ved hjelp av svarene kan Nordea identifisere hvilke kunder Nordea skal rapportere til skattemyndighetene. - Hva må en kunde som er skattemessig bosatt i utlandet gjøre?
- Svar:
Kunden må svare på de spørsmålene banken eller andre finansinstitusjoner stiller. Hvis kunden har plikt til å betale skatt i ett eller flere andre land, vil vi kanskje be kunden om å fylle ut en egenerklæring. I egenerklæringen må kunden oppgi skattemessig bosted og registreringsnummer for skatt (Taxpayer Identification Number, TIN).
- Hva er TIN?
- Svar:
TIN står for "Taxpayer Identification Number", eller registreringsnummer for skatt. Det er en unik kombinasjon av bokstaver eller tall som et land gir en person eller en enhet til bruk i forbindelse med skatt.
- Hva hvis en kunde oppgir at han/hun ikke har et registreringsnummer for skatt. Hva skal kunden gjøre da?
- Svar:
Noen land har ikke egne registreringsnumre for skatt. Da må kunden gi beskjed om det. Men de fleste land bruker registreringsnumre for skatt, og hvis det er tilfelle, må kunden oppgi det.
Merk at kunden i enkelte situasjoner kanskje ikke har noe registreringsnummer for skatt. I slike tilfelle må kunden søke om å få et registreringsnummer for skatt i henhold til lokale regler.
Her finner du mer informasjon om forskjellige lands registreringsnumre for skattÅpnes i nytt vindu. - Når vil Nordea begynne å innhente disse opplysningene?
- Svar:
Nordea begynner å innhente opplysninger knyttet til CRS i begynnelsen av 2016. Første gang Nordea skal rapportere i henhold til CRS er i 2017.
- Hva er forskjellen på Dodd-Frank, FATCA og CRS?
- Svar:
- Dodd-Frank (“U.S. restrictions”)
I henhold til Dodd-Frank er det bosted i USA som avgjør. Kravene er forskjellige fra FATCA (der også amerikansk statsborgerskap er viktig). - FATCA (skatterapportering til USA)
Hvis kunden er skattemessig bosatt i USA, dvs. er amerikansk statsborger eller har "grønt kort", gjelder FATCA (de nasjonale lovene som har implementert FATCA). I henhold til disse lovene må kunden levere en egenerklæring og registreringsnummer for skatt (TIN), osv. Du finner mer informasjon om FATCA på nordea.com. FATCA gjelder både fysiske personer og juridiske enheter. - CRS (skatterapportering "andre land")
CRS-reglene berører kunder med skattemessig bosted i utlandet. CRS gjelder både fysiske personer og juridiske enheter.
- Dodd-Frank (“U.S. restrictions”)
- Hvilke kundeopplysninger er Nordea pålagt å rapportere i henhold til CRS?
- Svar:
For året 2016 og videre vil Nordea fra og med 2017 årlig rapportere følgende informasjon:
- saldo/verdi på innskuddskontoer, forvaringskontoer, forsikrings- og fondskontoer
- informasjon om renter, utbytter og annen avkastning
- brutto gevinst og bruttobeløp (for eksempel fra salg av verdipapirer og aksjer og/eller fond), og betalinger fra innløsninger.
For "passive, ikke-finansielle enheter" vil vi også rapportere reelle rettighetshavere/personer med bestemmende innflytelse som er skattemessig bosatt i utlandet.
- Er det kontoer/produkter som ikke skal rapporteres i henhold til CRS?
- Svar:
Følgende kontoer er ikke underlagt rapporteringsplikten:
- pensjonsrelaterte forsikringer og pensjonssparing som oppfyller visse kriterier
- kontoer eid av dødsbo,
- depositumskontoer, og
- kontoer eid av børsnoterte selskaper eller en enhet tilknyttet slikt børsnotert selskap.
- Hva kan kundene gjøre hvis de ikke har betalt skatt der de er skattemessig bosatt?
- Svar:
Kunder som har plikt til å levere selvangivelse der de er skattemessig bosatt, men som ikke har gjort det, må gjøre det i ettertid.
Hvis en person på eget initiativ leverer selvangivelse i ettertid, vil bøtene normalt bli lavere enn om skattemyndighetene oppdager at selvangivelsen ikke er levert og skatt ikke er betalt.
For å unngå dobbeltbeskatning kan skattekreditt i noen tilfelle tillates for inntekter som beskattes i et annet land. Dette avhenger av om det foreligger en dobbeltbeskatningsavtale mellom de aktuelle landene.
Vi vil anbefale kunden å kontakte en skatterådgiver hvis kunden trenger hjelp med å endre en selvangivelse eller har spørsmål om hvordan rutinen for dette er. Generelt anbefaler vi et av de store revisjonsselskapene (PwC, EY, Deloitte, KPMG), fordi de vanligvis har lokale kontaktpersoner i alle land og kan håndtere spørsmål som måtte oppstå i forbindelse med skatteplikt i et annet land.
- Hva er en "aktiv ikke-finansiell enhet"?
- Svar:
Et selskap (som ikke er en finansinstitusjon) regnes som aktivt hvis:
- mer enn 50 % av inntektene kommer fra salg av varer og tjenester og
- mer enn 50 % av eiendelene kan tilskrives forretningsvirksomhet knyttet til salg av varer og tjenester
Aktive selskaper omfatter blant annet:
- Et selskap der mer enn 50 % av inntektene kommer fra produksjon og/eller salg av varer og/eller tjenester.
- Et børsnotert selskap eller et tilknyttet selskap (datterselskap/tilknyttet selskap).
- Statlige enheter og internasjonale organisasjoner og selskaper som er 100 % eid av slike enheter.
- Stiftelser, ideelle organisasjoner, registrerte trossamfunn og andre juridiske enheter som er unntatt skatt, i kapittel 7, paragraf 3-17 i den svenske loven om inntektsskatt.
- Hva er en "passiv ikke-finansiell enhet"?
- Svar:
Et selskap (som ikke er en finansinstitusjon) regnes som passivt hvis:
- mer enn 50 % av inntektene er passive eller
- mer enn 50 % av eiendelene genererer passive inntekter.
Passive inntekter kan for eksempel være utbytter og renter. Det kan også være leie og royalty hvis selskapet ikke har medarbeidere. Det kan videre være livrente (ofte knyttet til livsforsikringer), kapitalgevinst fra salg av eiendeler/eiendom som gir passive inntekter, avkastning på forsikring eller utbetalinger/innløsninger.
- Hva er en finansinstitusjon?
- Svar:
En finansinstitusjon er en forvaltningsinstitusjon (typisk selskaper som forvalter innskuddskontoer), depotinstitusjon (selskaper som tilbyr depotkontoer) eller liknende til kunder, investeringsenheter (investeringsfond) eller forsikringsselskaper som tilbyr spareprodukter som for eksempel en kapitalforsikring.
- Hva er en en reell rettighetshaver/person med bestemmende innflytelse?
- Svar:
En reell rettighetshaver/person med bestemmende innflytelse er den fysiske personen som kontrollerer en enhet. I denne sammenheng betyr kontroll direkte eller indirekte eierskap til mer enn 25 prosent av enhetens finansielle eiendeler.
- Hvilke tiltak kreves av en passiv ikke-finansiell enhet (NFE)?
- Svar:
En passiv ikke-finansiell enhet (NFE) må oppgi om den har reell(e) rettighetshaver(e) som er bosatt i utlandet.
Hvis den reelle rettighetshaveren har skattemessig bosted i utlandet, har Nordea plikt til å rapportere den juridiske enheten og den reelle rettighetshaveren til skattemyndighetene.